torsdag 31. januar 2013

"Jeg tenner et lys for.." og "Tenker på alle berørte..."

Det er ikke til å unngå. Det skjer hver eneste dag. Jeg blir irritert.
Hvorfor bryr jeg meg? Jeg vet da faen, og jeg akter ikke å forbrenne for mange kalorier på å finne ut hvorfor. Det holder for meg å vite at jeg blir ganske ofte irritert, og at årsakene til at jeg blir irritert kanskje ikke er de samme som gjør at du blir irritert.
Jeg innbiller meg at folk blir irriterte av å miste bussen, av at bikkja spiser favorittskoene eller at lønna den ene jævla gangen du trenger pengene selvsagt kommer for seint.

Det er ikke slike ting som irriterer meg. Nå skal jeg ikke påstå at jeg smiler når bikkja spiser burgeren jeg i et øyeblikk snur ryggen til, eller når en eller annen jævel kjører bilen sin bortimot oppå fortauet for å være sikker på at søla skal nå meg.

Nei, det som irriterer meg er ikke slike ting. De siste dagene for eksempel, har jeg latt meg irritere av at folk skriver statuser a la dette på sosiale medier som for eksempel Facebook: "Tenner et lys for ofrene for terroren i Algerie" eller folk som på andre måter må ejakulere all sin makeløse sympati og empati ut over all verden.
OK, jeg ser selv at dette kanskje krever en forklaring. Irritert av at folk bryr seg om andre liksom? Er det mulig, selv for en kødd som meg?
Ja, det er mulig. For det første er det så selvsagt at man i mer eller mindre grad føler en viss empati med ofre for ulik elendighet, at jeg ikke helt ser hvordan dette kan være av interesse for noen.
For det andre, så er jeg så skeptisk og fiendtlig innstilt til folk at jeg selvsagt tror de lyver.
Tar folk virkelig elendigheten man bombarderes med så til de grader inn over seg at de gråter alene, tenner lys og lider?
Selvsagt ikke. Dette handler om folks ustanselige behov for å bli oppfattet som snille og gode. Kall det et eksponeringsbehov om du vil. Jeg mener også at dersom du føler du må offentliggjøre at du synes det er synd at barn i Afrika dør av sult, da vil jeg ikke vite hva slags syke tanker du EGENTLIG går rundt og kverner på.
Enda verre blir det når de samme folka, la oss kalle dem lys-tennerne, også reagerer med verdens mest forutsigbare AVSKY når andre mennesker i ulike settinger IKKE lirer av seg den samme selvsagte empatien. Det være seg en som raser mot TV 2 fordi favorittserien blir tatt av programmet til fordel for enda en ekstra nyhetssending fra gisseldramaet i Algerie. Da må lys-tennerne fram med sabelen og klage sin nød over "folk som ikke er i stand til å ta inn over seg andre menneskers lidelse" eller "se ut gjennom bobla si".
Vet du hva, lys-tenner? Det er nettopp FORDI man klarer å ta inn over seg andre menneskers lidelse at man av og til ikke gidder å forholde seg til det, og trenger noe annet. Og dette annet kan være seg en fotballkamp, en film eller ei fyll.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar